3. UTVIKLINGSTREKK

Det digitale perspektivet vil bli et overgripende perspektiv som griper inn i alle typer bibliotek, og som vil prege all utvikling av bibliotektjenester i tida framover.

I landet
Det norske samfunnet er i rask endring. Her er noen faktorer som vil ha betydning for bibliotekene:

1 Norge er blitt et multikulturelt samfunn
2 Befolkningens gjennomsnittsalder øker
3 Stadig flere får høyere utdanning
4 Samværsformene er i forandring, møteplassene blir færre
5 Kommunene har fått mer ansvar, og den statlige detaljstyringen er blitt mindre
6 Markedsstyringsprinsipper har fått gradvis større gjennomslag i kommunene
7 Mange sliter med å mestre teknologi, omstilling og kompetansekrav
8 Utviklingen i retning av færre, men større bibliotekenheter vil fortsette
9 Stadig mer informasjon formidles digitalt, og bibliotekarenes evne til å ta i bruk nye verktøy blir stadig viktigere
10 Bibliotekenes utlånstall har de siste årene gått ned over hele verden
11 Utviklingen i retning større brukerinnflytelse vil fortsette
12 Visjon om et sømløst bibliotektilbud (låneren skal få samme service uavhengig av hva slags bibliotek han velger å oppsøke) vil få stadig sterkere gjennomslag

I Lørenskog
De fremste satsingsområdene iflg. kommuneplan:
1 Barn og unges oppvekstvilkår
2 Levekårene til innbyggere med særskilte behov (innbyggere som på grunn av økonomi, helse, livssituasjon, funksjonshemming, alder eller livsførsel har behov for spesiell bistand).
3 Arbeidet mot rasisme

Noen trekk ved dagens Lørenskog:
1. Kommunen er ujålete og folkelig.
2. Foreningslivet er særs frodig
3. Idretten spiller en betydelig rolle.

Noen lokale utviklingstrekk:
1 Kommunen vil få en klarere sentrumsstruktur
2 Det meste av boligproduksjon vil skje i Lørenskogs nye sentralområde
3 Antall eldre i kommunen vil øke betraktelig
4 Antall innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn vil fortsette å øke
5 Andelen innbyggere mellom 20 og 30 år vil fortsatt være lav
6 Transportnettet vil bli rustet opp

Av særlig betydning for biblioteket:

Lørenskog Nye Sentrum
Metro/Maxi-området er regulert til å bli kommunens nye sentrum. Her vil biblioteket og resten av kulturtjenesten få lokaler i Lørenskog hus. Dette området er allerede tett befolket. 2/3 av kommunens innbyggere bor innenfor en luftlinjeavstand på 2 km fra det nye kommunesenteret. Det betyr også at nærmere 500.000 mennesker vil kunne nå det nye biblioteket i løpet av 20 minutter. I det nye kommunesenteret vil biblioteket dessuten dra fordel av å ligge nærmere Rådhuset, den nye Mailand videregående skole og den kommende Kjennhallen. Folk i Fjellhamarområdet får kort vei til biblioteket. Det er også grunn til å tro at det nye biblioteket vil bli mye brukt av Skedsmoinnbyggere.

Minoritetsbefolkningen
Det er folk med ikke-vestlig bakgrunn som har stått for befolkningsveksten i kommunen de siste årene. Antallet etnisk norske og tallet på innbyggere med vestlig innvandrerbakgrunn har gått noe ned Utviklingen vil fortsette. Kommunene nord for Oslo er svært attraktive for familier med innvandrerbakgrunn. 13,9% av Lørenskogs innbyggere hadde 1.1.2009 ikke-vestlig bakgrunn. Tallet vil stige. Bare Oslo og Drammen har en større andel, men en IMDI-rapport viser at minoritetsbefolkningen i Lørenskog er bedre integrert i arbeidsliv og lokalsamfunn enn i andre kommuner med høy minoritetsandel. Minoritetsbefolkningen ser på biblioteket en nøytral arena. Derfor vil det også bli en stadig viktigere arena i integreringsarbeidet.

Den digitale utviklingen
I løpet av de siste par tiårene er mediesituasjonen blitt svært mangfoldig. Det trykte ord er slett ikke enerådende lenger. Bibliotekkompetanse forutsetter i dag at en behersker de teknologiske verktøyene, søketeknikkene og kunnskapsproduksjonsmetodene som er nødvendig i dagens samfunn.
Det er lenge siden folkebiblioteket tok andre kulturuttrykk enn boka inn i samlingene: musikk, film, språkkurs, lydbøker, CD-ROM. PCer med internettoppkobling er blitt et selvsagt tilbud til brukerne.
Folk har etter hvert fått tilgang til informasjon i enorme mengder gjennom Internett. Dokumenter gis i dag ut som trykksaker, eller kun elektronisk. Utviklingen går raskt, og de uavklarte spørsmålene er mange. I hvilket format vil folk gjøre bruk av tekst, lyd og bilde i framtiden? Hvilken framtid har e-boka? Hvordan sikres opphavsrett og forfatterinntekter i en digital tid, og hvilke følger får det for bibliotekene? Hva med digital formidling av musikk og lydbøker i bibliotekene? Hvilke prismodeller og tekniske og opphavsrettslige løsninger vil opphavsmenn og bibliotek bli enige om? Og når vil de opphavsrettslige spørsmålene rundt dataspill i bibliotekene være avklart?
Sikkert er at også i framtiden vil informasjon måtte organiseres, beskrives, lagres, gjenfinnes og tilrettelegges. I stadig større grad i digital form. Men bibliotekarer vil fremdeles være ekspertene i dette arbeidet.

Leseevne
Det er de senere årene laget mange internasjonale studier av barns leseevne. Det er bred politisk enighet om at de norske resultatene ikke er tilfredsstillende. Rapporter peker også på uakseptabelt høy funksjonell analfabetisme blant voksne nordmenn. Et vanlig anslag er rundt 30 %. Studier av tidsbruk i norske barnehager viser dessuten at det brukes stadig mindre tid til lesing, stadig mer til andre aktiviteter.
I en moderne kunnskapsnasjon som Norge er ikke dette politisk akseptabelt, og mange tiltak er satt i gang for å bedre situasjonen. Eksempler er prosjekter som Gi rom for lesing, Den kulturelle skolesekken, og Leser søker bok.
Leseevne er en sentral forutsetning for å fungere godt i et moderne samfunn. Borgere med svak leseevne vil ofte ha vansker med å komme i arbeid og gjøre en god jobb, og de vil delta lite i offentligheten. Sammenhengen mellom folks leseevne og et lands konkurranseevne er også godt dokumentert.
Tegnene på at lesekulturen står i fare er mange. Derfor er det i planperioden en sentral oppgave for Lørenskog bibliotek å styrke arbeidet med å stimulere innbyggernes leselyst. Det skal gjøres gjennom formidling av spennende fritidslesing av høy kvalitet. Det skal gjøres gjennom å tilby bakgrunnsinformasjon til skolearbeid, karriere eller personlig utvikling. På papir eller i digital form. Men det skal også gjøres gjennom å ta i bruk nye medier i dette arbeidet, for eksempel dataspill.