Dette er Lørenskog kommunes bibliotekplan 2010 - 2013. Den er nå lagt ut til høring, med høringsfrist 1. september.
Lørenskog bibliotek håper mange vil gå inn og lese og kommentere bibliotekplanen. Biblioteket vil ta med seg innspillene i det videre planarbeidet.
17. juni 2009
16. juni 2009
1. BAKGRUNN OG FØRINGER
De sentrale føringene for planen er
Lover:
1 Lov 20. desember 1985 om folkebibliotek, sist endret 4. juli 2003
m/veiledende retningslinjer for samarbeid mellom folke- og skolebibliotek i kommunen, gitt av Statens bibliotektilsyn og godkjent av Kulturdepartementet i brev av 22. juni 1995 i medhold av lov av 20 desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek, § 6, annet ledd
Loven pålegger alle kommuner å ha folkebibliotek, og i § 1 heter det:
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
2 Lov om barnehager av 17.06.2005
3 LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Manifester:
1 IFLA/UNESCOs manifest om folkebiblioteket
2 IFLA/UNESCOs skolebibliotekmanifest
3 IFLA/UNESCOs flerkulturelle bibliotekmanifest
UNESCOs folkebibliotekmanifest ble vedtatt første gang i 1994. Åpningsavsnittet gjelder for all bibliotekvirksomhet, også skolebibliotek og offentlige fagbibliotek:
Frihet, fremgang og utvikling i samfunnet og for den enkelte er grunnleggende menneskelige verdier. Disse mål kan bare nås dersom godt opplyste borgere er i stand til å utøve sine demokratiske rettigheter og delta aktivt i samfunnslivet. En tilfredsstillende utdanning og fri og ubegrenset tilgang til kunnskap, tenkning, kultur og informasjon er forutsetninger for en konstruktiv deltakelse og for demokratiets utvikling.
Meldinger:
St.meld.nr.23. Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. 17.04.09
St.Meld.nr. 24. Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. 17.04.09.
Utredning:
Bibliotekreform 2014. Utredet av ABM-utvikling 25.09.06 på oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Består av to hoveddokumenter:
Del I: strategier og tiltak (ABM-skrift 30)
Del II: Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur (ABM-skrift 31)
Planer:
1 Lørenskog kommunes kommuneplan 2007-2018-2030
2 Lørenskog kommunes økonomiplan 2008-2011
3 Kulturtjenestens årsbudsjett og virksomhetsplan 2009
4 Samarbeidsplan mellom barnehagene, skolebibliotekene og bibliotek
5 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (for skolene)
6 Rammeplan for barnehagene
Lover:
1 Lov 20. desember 1985 om folkebibliotek, sist endret 4. juli 2003
m/veiledende retningslinjer for samarbeid mellom folke- og skolebibliotek i kommunen, gitt av Statens bibliotektilsyn og godkjent av Kulturdepartementet i brev av 22. juni 1995 i medhold av lov av 20 desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek, § 6, annet ledd
Loven pålegger alle kommuner å ha folkebibliotek, og i § 1 heter det:
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
2 Lov om barnehager av 17.06.2005
3 LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Manifester:
1 IFLA/UNESCOs manifest om folkebiblioteket
2 IFLA/UNESCOs skolebibliotekmanifest
3 IFLA/UNESCOs flerkulturelle bibliotekmanifest
UNESCOs folkebibliotekmanifest ble vedtatt første gang i 1994. Åpningsavsnittet gjelder for all bibliotekvirksomhet, også skolebibliotek og offentlige fagbibliotek:
Frihet, fremgang og utvikling i samfunnet og for den enkelte er grunnleggende menneskelige verdier. Disse mål kan bare nås dersom godt opplyste borgere er i stand til å utøve sine demokratiske rettigheter og delta aktivt i samfunnslivet. En tilfredsstillende utdanning og fri og ubegrenset tilgang til kunnskap, tenkning, kultur og informasjon er forutsetninger for en konstruktiv deltakelse og for demokratiets utvikling.
Meldinger:
St.meld.nr.23. Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. 17.04.09
St.Meld.nr. 24. Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. 17.04.09.
Utredning:
Bibliotekreform 2014. Utredet av ABM-utvikling 25.09.06 på oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Består av to hoveddokumenter:
Del I: strategier og tiltak (ABM-skrift 30)
Del II: Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur (ABM-skrift 31)
Planer:
1 Lørenskog kommunes kommuneplan 2007-2018-2030
2 Lørenskog kommunes økonomiplan 2008-2011
3 Kulturtjenestens årsbudsjett og virksomhetsplan 2009
4 Samarbeidsplan mellom barnehagene, skolebibliotekene og bibliotek
5 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (for skolene)
6 Rammeplan for barnehagene
2. STATUS
Organisasjon
Lørenskog bibliotek omfatter Hovedbiblioteket i Lørenskog kultursenter og Fjellhamar barnebibliotek i Fjellhamar skole. Biblioteket er en del av kulturtjenesten, og kultur- og idrettsutvalget er styringsorgan. Kultursjefen er biblioteksjefens nærmeste overordnede.
Biblioteket disponerer 11,15 årsverk. Det er biblioteksjef, 6 bibliotekarer (7.30 årsverk – iberegnet 0.55 bibliotekar barnefilial), 6 merkantile (3.50 årsverk) og to bokoppsettere (0,35 årsverk).
Det er høy gjennomsnittsalder blant de ansatte (51.5 år), og ingen utskifting av personale.
Hovedbibliotekets åpningstid: 48 timer i uka. Fjellhamar barnebibliotek åpningstid: 31 timer i uka, stengt i sommerferien.
Bibliotekets samfunnsoppdrag
Folkebibliotekene er nært knyttet opp til den demokratiske tradisjonen vår. Lik tilgang til informasjon og kunnskap er en forutsetning for at borgerne skal kunne delta i den offentlige debatten og kunne fremme sine interesser overfor de som styrer.
Det er dessuten et mål å legge til rette for og stimulere til kulturelt mangfold. Folkebibliotekenes rolle i integrasjonsarbeidet er viktig.
Biblioteket spiller en kulturpolitisk rolle gjennom utlån og formidling av bøker, musikk, film, språkkurs, aviser og tidsskrifter.
Biblioteket har en informasjons- og utdanningspolitisk rolle som fylles ved at personalet skaffer til veie informasjon innbyggerne trenger – på papir eller i digital form.
Bibliotekets funksjoner er tverrsektorielle. Et godt bibliotektilbud bygger opp under andre offentlige satsingsområder. Et godt bibliotek er kulturpolitikk, utdanningspolitikk, integreringspolitikk og sosialpolitikk i ett grep.
Kompetanse
Lørenskog bibliotek arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på tjenestene. Biblioteket skal være en moderne, brukerorientert kunnskapsbedrift. Personalets kompetanse skal til enhver tid være godt oppdatert.
Arena
Biblioteket er en viktig møteplass i lokalsamfunnet. Det stilles lokaler til disposisjon der folk kan delta på arrangementer, se på utstillinger, studere, lære bruk av Internett – eller simpelthen treffe andre.
Biblioteket ønsker å synliggjøre sin virksomhet gjennom mange forskjellige arrangementer for barn og voksne, og er blitt en arena for kultur og kunnskapsopplevelser. Biblioteket deltar aktivt både i Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. I den kulturelle skolesekken har barnebibliotekarene spesialisert seg på å formidle originale bokillustrasjoner i tillegg til selve bildeboka.
Voksenavdelingen skapte i 2008, med økonomisk støtte fra Fritt Ord, konseptet Et reflekterende rom. Med utgangspunkt i sakprosa arrangerer biblioteket dialogmøter mellom sentrale og skrivende samfunnsaktører om aktuelle temaer. Biblioteket håper å videreføre konseptet.
Markedsføring
Lørenskog bibliotek har god forankring i kommunen, og innbyggerne stemte i februar/mars 2009 biblioteket inn som det 15.beste folkebiblioteket i landet.
En undersøkelse Statistisk Sentralbyrå gjennomførte etter bestilling fra ABM-Utvikling (SSB-rapport 2006/14) viser at 48% av den norske befolkningen brukte folkebiblioteket. Det gjør folkebiblioteket til den mest brukte kulturinstitusjonen i landet. Det er også den som har størst brukerbredde – fra de yngste til de eldste. Likevel er det alt for mange som ikke kjenner til bibliotekets virksomhet og tjenester. Unge menn og voksne med innvandrerbakgrunn bruker for eksempel biblioteket relativt lite. Det er en utfordring.
Barn
Barne- og ungdomsavdelingen arbeider aktivt med formidling og hadde i 2008 høyest utlån til barn i Akershus (12,6 per år).
Barnebibliotekarene formidler ulike medier, bildebokkunst og har lesestunder. Dette er primæroppgavene for avdelingen. På denne måten styrkes barn og unges lese- og språkferdigheter, i tillegg til at biblioteket gir dem kulturelle opplevelser.
Sølvkofferten er et vellykket formidlingsprogram. Biblioteket formidler bøker, og utlånet av kvalitetsbildebøker for barn har økt. Brukerne av kofferten er glade for at det er blitt enklere å gjøre seg kjent med nye bøker.
Voksne
Voksenavdelingen har en viktig rolle som kulturformidler og i arbeidet for livslang læring i Lørenskog. Her finnes bøker, aviser, tidsskrifter, film, musikk, lydbøker, språkkurs, oppslagsverk, internettilgang, lesesal og grupperom.
Studenter på ulike nivå utgjør en stor del av de besøkende. Biblioteket møter deres behov ved å kjøpe til egen samling, men også gjennom å låne inn betydelige mengder faglitteratur fra andre bibliotek. Bibliotekenes lånesamarbeid er etter hvert blitt svært effektivt.
Bibliotekloven slår fast at et folkebibliotek skal drive sin virksomhet for ”alle som bor i landet”. Det inkluderer blant annet beboere på alders- og sykehjem, språklige minoriteter og eldre som trenger opplæring i bruk av Internett. Lørenskog bibliotek har i mange år hatt en oppsøkende tjeneste, Boken-kommer, for folk som vanskelig kommer seg til biblioteket med egen hjelp. Tjenesten er ressurskrevende og har de siste årene vært under press.
Minoritetsspråklige
Ettersom kommunen har høy andel innvandrere fra ikke-vestlige land, har biblioteket fokus på tilbudet for de språklige minoritetene og har bygget opp et litteraturtilbud. Tilbudet består dels av depoter innlånt på et titalls språk fra Det flerspråklige bibliotek, dels av bøker kjøpt inn til egen bokstamme (ca tusen titler fordelt på tjue ulike språk). Med andre ord et meget begrenset tilbud. Det er en utfordring for biblioteket.
Kommunalt samarbeid
Et organisert samarbeid mellom folke- og skolebibliotek er pålagt gjennom Bibliotekloven og Veiledende retningslinjer for samarbeidet mellom folke- og skolebibliotekene i kommunen, godkjent av Kulturdepartementet 22. juni 1995.
Biblioteket tar i mot besøk av skoleklasser og barnehagegrupper flere ganger i uka. Barnebibliotekarene formidler litteratur og driver lesestimulering. Gjennom Den kulturelle skolesekken er alle første- og fjerdeklassinger på biblioteket årlig. Barnehagene tilbys lesestunder etter en meny som skifter to ganger i året. Lesevenn er et lesestimuleringsprosjekt initiert av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Elever fra Åsen skole leser for barn i Solheim og Løkenåsen barnehager. Det leses på norsk og andre morsmål. Biblioteket veileder det pedagogiske personalet og skaffer bøkene til prosjektet.
Biblioteket holder kurs om nye bøker for ansatte i skole- og oppveksttjenesten tre ganger i året.
Nærheten til ny videregående skole vil føre til større pågang fra eldre elever og gi folkebiblioteket nye utfordringer.
Lørenskog bibliotek har et nært samarbeid med flere lokale organisasjoner og leverandører. Biblioteket samarbeider også godt med andre kommunale avdelinger, ikke minst de som arbeider med flyktninger og innvandrere.
Regionalt og nasjonalt samarbeid
Det regionale samarbeidet er viktig for Lørenskog bibliotek. Som få andre samfunnsinstitusjoner tenker og handler et bibliotek i nettverk - regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Fylkesbiblioteket og de andre Romeriksbibliotekene er viktige samarbeids- og utviklingsfaktorer for biblioteket. En har allerede felles biblioteksystem, felles lånekort og et effektivt interlånsamarbeid.
Den moderne bibliotekbrukeren forventer å få bibliotektjenester der hun bor. Derfor har vi fått en statlig visjon om et såkalt sømløst bibliotektilbud. Den innebærer at brukere av bibliotekenes tjenester skal ha samme tilgang til materiale, tjenester og innhold uansett hvor vedkommende bor i landet. Låneren kan allerede i dag sette seg foran PC’en i Sørum når som helst på døgnet, bestille en bok Skedsmo eier, og hente den der hun jobber - i Lørenskog. Biblioteket er blitt ”døgnåpent”.
I løpet av kort tid vil den nye nettportalen for bibliotekene på Nedre Romerike, BibliotekRom.no lanseres. Den vil utløse nye samarbeidsmuligheter og -forpliktelser og gi brukerne enda bedre tjenester.
Økonomi
Lørenskog bibliotek har et totalbudsjett i 2009 på kr 6.347.000. Mediebudsjettet er nå på 561 000.
Bibliotekets økonomi er i de siste år blitt relativt styrket, men de siste års lønnsutvikling har likevel gitt biblioteket en reell nedgang i driftsbudsjettet.
For 2009 utgjør lønnsutgiftene ca 85% av bibliotekets budsjett. Mediebudsjettet utgjør ca 9%. De samlede driftskostnadene ca. 15 %.
Det er grunnleggende for bibliotekets mulighet til å realisere utviklingstiltak at bibliotekets rammebudsjett blir styrket.
Ser man på den budsjettmessige utviklingen for biblioteket de siste 4 år, utgjør drifts- og mediebudsjettet en stadig mindre andel av det samlede budsjettet.
I budsjettarbeidet blir mediebudsjettet salderingsposten, da det er en god del bundne utgifter i det generelle driftsbudsjettet. Mediebudsjettet er helt sentralt i bibliotekets virksomhet.
Utlån og besøk
Bibliotekets utlånstall har vist tilbakegang de siste årene. Nedgangen gjelder særlig film og musikk. Nedgang i utlånstall gjelder ikke bare Lørenskog bibliotek. Denne utviklingen for kommunale folkebibliotek registreres over hele landet.
Mulige forklaringer i Lørenskog:
Et svakere mediebudsjett.
Film og musikk er blitt billigere å kjøpe og lastes i stadig større grad ned.
Pocketbøker er også blitt rimeligere, og mange kjøper heller boka enn å stå på venteliste på biblioteket.
Mange lånere fra Skedsmo og Rælingen bruker nå heller det nye biblioteket på Strømmen enn hovedbiblioteket på Triaden. De har gode lokaler og langt større ressurser enn tidligere.
Av bibliotekets statistikker kan man se at besøkstallene har holdt seg noenlunde stabile.
Informasjonsteknologi/digitalt
Et moderne folkebibliotek tilbyr sine tjenester gjennom utstrakt bruk av IT. Husholdningssystemet BIBLIOFIL gir de ansatte et godt grunnlag for å betjene publikum. Databaser for informasjons- og litteratursøk brukes flittig. Biblioteket har nå 18 publikums-PC’er og trådløst Internett. Men PC’er foreldes raskt, og biblioteket har problemer med å opprettholde nivået og kapasiteten på maskinparken.
Lørenskog bibliotek omfatter Hovedbiblioteket i Lørenskog kultursenter og Fjellhamar barnebibliotek i Fjellhamar skole. Biblioteket er en del av kulturtjenesten, og kultur- og idrettsutvalget er styringsorgan. Kultursjefen er biblioteksjefens nærmeste overordnede.
Biblioteket disponerer 11,15 årsverk. Det er biblioteksjef, 6 bibliotekarer (7.30 årsverk – iberegnet 0.55 bibliotekar barnefilial), 6 merkantile (3.50 årsverk) og to bokoppsettere (0,35 årsverk).
Det er høy gjennomsnittsalder blant de ansatte (51.5 år), og ingen utskifting av personale.
Hovedbibliotekets åpningstid: 48 timer i uka. Fjellhamar barnebibliotek åpningstid: 31 timer i uka, stengt i sommerferien.
Bibliotekets samfunnsoppdrag
Folkebibliotekene er nært knyttet opp til den demokratiske tradisjonen vår. Lik tilgang til informasjon og kunnskap er en forutsetning for at borgerne skal kunne delta i den offentlige debatten og kunne fremme sine interesser overfor de som styrer.
Det er dessuten et mål å legge til rette for og stimulere til kulturelt mangfold. Folkebibliotekenes rolle i integrasjonsarbeidet er viktig.
Biblioteket spiller en kulturpolitisk rolle gjennom utlån og formidling av bøker, musikk, film, språkkurs, aviser og tidsskrifter.
Biblioteket har en informasjons- og utdanningspolitisk rolle som fylles ved at personalet skaffer til veie informasjon innbyggerne trenger – på papir eller i digital form.
Bibliotekets funksjoner er tverrsektorielle. Et godt bibliotektilbud bygger opp under andre offentlige satsingsområder. Et godt bibliotek er kulturpolitikk, utdanningspolitikk, integreringspolitikk og sosialpolitikk i ett grep.
Kompetanse
Lørenskog bibliotek arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på tjenestene. Biblioteket skal være en moderne, brukerorientert kunnskapsbedrift. Personalets kompetanse skal til enhver tid være godt oppdatert.
Arena
Biblioteket er en viktig møteplass i lokalsamfunnet. Det stilles lokaler til disposisjon der folk kan delta på arrangementer, se på utstillinger, studere, lære bruk av Internett – eller simpelthen treffe andre.
Biblioteket ønsker å synliggjøre sin virksomhet gjennom mange forskjellige arrangementer for barn og voksne, og er blitt en arena for kultur og kunnskapsopplevelser. Biblioteket deltar aktivt både i Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. I den kulturelle skolesekken har barnebibliotekarene spesialisert seg på å formidle originale bokillustrasjoner i tillegg til selve bildeboka.
Voksenavdelingen skapte i 2008, med økonomisk støtte fra Fritt Ord, konseptet Et reflekterende rom. Med utgangspunkt i sakprosa arrangerer biblioteket dialogmøter mellom sentrale og skrivende samfunnsaktører om aktuelle temaer. Biblioteket håper å videreføre konseptet.
Markedsføring
Lørenskog bibliotek har god forankring i kommunen, og innbyggerne stemte i februar/mars 2009 biblioteket inn som det 15.beste folkebiblioteket i landet.
En undersøkelse Statistisk Sentralbyrå gjennomførte etter bestilling fra ABM-Utvikling (SSB-rapport 2006/14) viser at 48% av den norske befolkningen brukte folkebiblioteket. Det gjør folkebiblioteket til den mest brukte kulturinstitusjonen i landet. Det er også den som har størst brukerbredde – fra de yngste til de eldste. Likevel er det alt for mange som ikke kjenner til bibliotekets virksomhet og tjenester. Unge menn og voksne med innvandrerbakgrunn bruker for eksempel biblioteket relativt lite. Det er en utfordring.
Barn
Barne- og ungdomsavdelingen arbeider aktivt med formidling og hadde i 2008 høyest utlån til barn i Akershus (12,6 per år).
Barnebibliotekarene formidler ulike medier, bildebokkunst og har lesestunder. Dette er primæroppgavene for avdelingen. På denne måten styrkes barn og unges lese- og språkferdigheter, i tillegg til at biblioteket gir dem kulturelle opplevelser.
Sølvkofferten er et vellykket formidlingsprogram. Biblioteket formidler bøker, og utlånet av kvalitetsbildebøker for barn har økt. Brukerne av kofferten er glade for at det er blitt enklere å gjøre seg kjent med nye bøker.
Voksne
Voksenavdelingen har en viktig rolle som kulturformidler og i arbeidet for livslang læring i Lørenskog. Her finnes bøker, aviser, tidsskrifter, film, musikk, lydbøker, språkkurs, oppslagsverk, internettilgang, lesesal og grupperom.
Studenter på ulike nivå utgjør en stor del av de besøkende. Biblioteket møter deres behov ved å kjøpe til egen samling, men også gjennom å låne inn betydelige mengder faglitteratur fra andre bibliotek. Bibliotekenes lånesamarbeid er etter hvert blitt svært effektivt.
Bibliotekloven slår fast at et folkebibliotek skal drive sin virksomhet for ”alle som bor i landet”. Det inkluderer blant annet beboere på alders- og sykehjem, språklige minoriteter og eldre som trenger opplæring i bruk av Internett. Lørenskog bibliotek har i mange år hatt en oppsøkende tjeneste, Boken-kommer, for folk som vanskelig kommer seg til biblioteket med egen hjelp. Tjenesten er ressurskrevende og har de siste årene vært under press.
Minoritetsspråklige
Ettersom kommunen har høy andel innvandrere fra ikke-vestlige land, har biblioteket fokus på tilbudet for de språklige minoritetene og har bygget opp et litteraturtilbud. Tilbudet består dels av depoter innlånt på et titalls språk fra Det flerspråklige bibliotek, dels av bøker kjøpt inn til egen bokstamme (ca tusen titler fordelt på tjue ulike språk). Med andre ord et meget begrenset tilbud. Det er en utfordring for biblioteket.
Kommunalt samarbeid
Et organisert samarbeid mellom folke- og skolebibliotek er pålagt gjennom Bibliotekloven og Veiledende retningslinjer for samarbeidet mellom folke- og skolebibliotekene i kommunen, godkjent av Kulturdepartementet 22. juni 1995.
Biblioteket tar i mot besøk av skoleklasser og barnehagegrupper flere ganger i uka. Barnebibliotekarene formidler litteratur og driver lesestimulering. Gjennom Den kulturelle skolesekken er alle første- og fjerdeklassinger på biblioteket årlig. Barnehagene tilbys lesestunder etter en meny som skifter to ganger i året. Lesevenn er et lesestimuleringsprosjekt initiert av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Elever fra Åsen skole leser for barn i Solheim og Løkenåsen barnehager. Det leses på norsk og andre morsmål. Biblioteket veileder det pedagogiske personalet og skaffer bøkene til prosjektet.
Biblioteket holder kurs om nye bøker for ansatte i skole- og oppveksttjenesten tre ganger i året.
Nærheten til ny videregående skole vil føre til større pågang fra eldre elever og gi folkebiblioteket nye utfordringer.
Lørenskog bibliotek har et nært samarbeid med flere lokale organisasjoner og leverandører. Biblioteket samarbeider også godt med andre kommunale avdelinger, ikke minst de som arbeider med flyktninger og innvandrere.
Regionalt og nasjonalt samarbeid
Det regionale samarbeidet er viktig for Lørenskog bibliotek. Som få andre samfunnsinstitusjoner tenker og handler et bibliotek i nettverk - regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Fylkesbiblioteket og de andre Romeriksbibliotekene er viktige samarbeids- og utviklingsfaktorer for biblioteket. En har allerede felles biblioteksystem, felles lånekort og et effektivt interlånsamarbeid.
Den moderne bibliotekbrukeren forventer å få bibliotektjenester der hun bor. Derfor har vi fått en statlig visjon om et såkalt sømløst bibliotektilbud. Den innebærer at brukere av bibliotekenes tjenester skal ha samme tilgang til materiale, tjenester og innhold uansett hvor vedkommende bor i landet. Låneren kan allerede i dag sette seg foran PC’en i Sørum når som helst på døgnet, bestille en bok Skedsmo eier, og hente den der hun jobber - i Lørenskog. Biblioteket er blitt ”døgnåpent”.
I løpet av kort tid vil den nye nettportalen for bibliotekene på Nedre Romerike, BibliotekRom.no lanseres. Den vil utløse nye samarbeidsmuligheter og -forpliktelser og gi brukerne enda bedre tjenester.
Økonomi
Lørenskog bibliotek har et totalbudsjett i 2009 på kr 6.347.000. Mediebudsjettet er nå på 561 000.
Bibliotekets økonomi er i de siste år blitt relativt styrket, men de siste års lønnsutvikling har likevel gitt biblioteket en reell nedgang i driftsbudsjettet.
For 2009 utgjør lønnsutgiftene ca 85% av bibliotekets budsjett. Mediebudsjettet utgjør ca 9%. De samlede driftskostnadene ca. 15 %.
Det er grunnleggende for bibliotekets mulighet til å realisere utviklingstiltak at bibliotekets rammebudsjett blir styrket.
Ser man på den budsjettmessige utviklingen for biblioteket de siste 4 år, utgjør drifts- og mediebudsjettet en stadig mindre andel av det samlede budsjettet.
| | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 |
| Bok/media % | 17 | 15 | 14 | 13 | 10 | 9 |
| Bok/media kr | 900 000 | 835 000 | 800 000 | 800 000 | 630 000 | 561.000 |
| Samlet drift% | 25 | 22 | 20 | 19 | 15 | 15 |
I budsjettarbeidet blir mediebudsjettet salderingsposten, da det er en god del bundne utgifter i det generelle driftsbudsjettet. Mediebudsjettet er helt sentralt i bibliotekets virksomhet.
Utlån og besøk
Bibliotekets utlånstall har vist tilbakegang de siste årene. Nedgangen gjelder særlig film og musikk. Nedgang i utlånstall gjelder ikke bare Lørenskog bibliotek. Denne utviklingen for kommunale folkebibliotek registreres over hele landet.
Mulige forklaringer i Lørenskog:
Et svakere mediebudsjett.
Film og musikk er blitt billigere å kjøpe og lastes i stadig større grad ned.
Pocketbøker er også blitt rimeligere, og mange kjøper heller boka enn å stå på venteliste på biblioteket.
Mange lånere fra Skedsmo og Rælingen bruker nå heller det nye biblioteket på Strømmen enn hovedbiblioteket på Triaden. De har gode lokaler og langt større ressurser enn tidligere.
Av bibliotekets statistikker kan man se at besøkstallene har holdt seg noenlunde stabile.
| | 2006 | 2007 | 2008 |
| Utlån Hovedbiblioteket | 157.365 | 150.673 | 140.114 |
| Utlån Fjellhamar | 30.650 | 33.288 | 35.466 |
| Utlån totalt | 188.015 | 183.961 | 175.580 |
| Besøk Hovedbiblioteket | 186.000 | 198.705 | 196.567 |
| Besøk Fjellhamar | 25.867 | 28.763 | 32.429 |
| Besøk totalt | 211.867 | 227.468 | 228.996 |
Informasjonsteknologi/digitalt
Et moderne folkebibliotek tilbyr sine tjenester gjennom utstrakt bruk av IT. Husholdningssystemet BIBLIOFIL gir de ansatte et godt grunnlag for å betjene publikum. Databaser for informasjons- og litteratursøk brukes flittig. Biblioteket har nå 18 publikums-PC’er og trådløst Internett. Men PC’er foreldes raskt, og biblioteket har problemer med å opprettholde nivået og kapasiteten på maskinparken.
3. UTVIKLINGSTREKK
Det digitale perspektivet vil bli et overgripende perspektiv som griper inn i alle typer bibliotek, og som vil prege all utvikling av bibliotektjenester i tida framover.
I landet
Det norske samfunnet er i rask endring. Her er noen faktorer som vil ha betydning for bibliotekene:
1 Norge er blitt et multikulturelt samfunn
2 Befolkningens gjennomsnittsalder øker
3 Stadig flere får høyere utdanning
4 Samværsformene er i forandring, møteplassene blir færre
5 Kommunene har fått mer ansvar, og den statlige detaljstyringen er blitt mindre
6 Markedsstyringsprinsipper har fått gradvis større gjennomslag i kommunene
7 Mange sliter med å mestre teknologi, omstilling og kompetansekrav
8 Utviklingen i retning av færre, men større bibliotekenheter vil fortsette
9 Stadig mer informasjon formidles digitalt, og bibliotekarenes evne til å ta i bruk nye verktøy blir stadig viktigere
10 Bibliotekenes utlånstall har de siste årene gått ned over hele verden
11 Utviklingen i retning større brukerinnflytelse vil fortsette
12 Visjon om et sømløst bibliotektilbud (låneren skal få samme service uavhengig av hva slags bibliotek han velger å oppsøke) vil få stadig sterkere gjennomslag
I Lørenskog
De fremste satsingsområdene iflg. kommuneplan:
1 Barn og unges oppvekstvilkår
2 Levekårene til innbyggere med særskilte behov (innbyggere som på grunn av økonomi, helse, livssituasjon, funksjonshemming, alder eller livsførsel har behov for spesiell bistand).
3 Arbeidet mot rasisme
Noen trekk ved dagens Lørenskog:
1. Kommunen er ujålete og folkelig.
2. Foreningslivet er særs frodig
3. Idretten spiller en betydelig rolle.
Noen lokale utviklingstrekk:
1 Kommunen vil få en klarere sentrumsstruktur
2 Det meste av boligproduksjon vil skje i Lørenskogs nye sentralområde
3 Antall eldre i kommunen vil øke betraktelig
4 Antall innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn vil fortsette å øke
5 Andelen innbyggere mellom 20 og 30 år vil fortsatt være lav
6 Transportnettet vil bli rustet opp
Av særlig betydning for biblioteket:
Lørenskog Nye Sentrum
Metro/Maxi-området er regulert til å bli kommunens nye sentrum. Her vil biblioteket og resten av kulturtjenesten få lokaler i Lørenskog hus. Dette området er allerede tett befolket. 2/3 av kommunens innbyggere bor innenfor en luftlinjeavstand på 2 km fra det nye kommunesenteret. Det betyr også at nærmere 500.000 mennesker vil kunne nå det nye biblioteket i løpet av 20 minutter. I det nye kommunesenteret vil biblioteket dessuten dra fordel av å ligge nærmere Rådhuset, den nye Mailand videregående skole og den kommende Kjennhallen. Folk i Fjellhamarområdet får kort vei til biblioteket. Det er også grunn til å tro at det nye biblioteket vil bli mye brukt av Skedsmoinnbyggere.
Minoritetsbefolkningen
Det er folk med ikke-vestlig bakgrunn som har stått for befolkningsveksten i kommunen de siste årene. Antallet etnisk norske og tallet på innbyggere med vestlig innvandrerbakgrunn har gått noe ned Utviklingen vil fortsette. Kommunene nord for Oslo er svært attraktive for familier med innvandrerbakgrunn. 13,9% av Lørenskogs innbyggere hadde 1.1.2009 ikke-vestlig bakgrunn. Tallet vil stige. Bare Oslo og Drammen har en større andel, men en IMDI-rapport viser at minoritetsbefolkningen i Lørenskog er bedre integrert i arbeidsliv og lokalsamfunn enn i andre kommuner med høy minoritetsandel. Minoritetsbefolkningen ser på biblioteket en nøytral arena. Derfor vil det også bli en stadig viktigere arena i integreringsarbeidet.
Den digitale utviklingen
I løpet av de siste par tiårene er mediesituasjonen blitt svært mangfoldig. Det trykte ord er slett ikke enerådende lenger. Bibliotekkompetanse forutsetter i dag at en behersker de teknologiske verktøyene, søketeknikkene og kunnskapsproduksjonsmetodene som er nødvendig i dagens samfunn.
Det er lenge siden folkebiblioteket tok andre kulturuttrykk enn boka inn i samlingene: musikk, film, språkkurs, lydbøker, CD-ROM. PCer med internettoppkobling er blitt et selvsagt tilbud til brukerne.
Folk har etter hvert fått tilgang til informasjon i enorme mengder gjennom Internett. Dokumenter gis i dag ut som trykksaker, eller kun elektronisk. Utviklingen går raskt, og de uavklarte spørsmålene er mange. I hvilket format vil folk gjøre bruk av tekst, lyd og bilde i framtiden? Hvilken framtid har e-boka? Hvordan sikres opphavsrett og forfatterinntekter i en digital tid, og hvilke følger får det for bibliotekene? Hva med digital formidling av musikk og lydbøker i bibliotekene? Hvilke prismodeller og tekniske og opphavsrettslige løsninger vil opphavsmenn og bibliotek bli enige om? Og når vil de opphavsrettslige spørsmålene rundt dataspill i bibliotekene være avklart?
Sikkert er at også i framtiden vil informasjon måtte organiseres, beskrives, lagres, gjenfinnes og tilrettelegges. I stadig større grad i digital form. Men bibliotekarer vil fremdeles være ekspertene i dette arbeidet.
Leseevne
Det er de senere årene laget mange internasjonale studier av barns leseevne. Det er bred politisk enighet om at de norske resultatene ikke er tilfredsstillende. Rapporter peker også på uakseptabelt høy funksjonell analfabetisme blant voksne nordmenn. Et vanlig anslag er rundt 30 %. Studier av tidsbruk i norske barnehager viser dessuten at det brukes stadig mindre tid til lesing, stadig mer til andre aktiviteter.
I en moderne kunnskapsnasjon som Norge er ikke dette politisk akseptabelt, og mange tiltak er satt i gang for å bedre situasjonen. Eksempler er prosjekter som Gi rom for lesing, Den kulturelle skolesekken, og Leser søker bok.
Leseevne er en sentral forutsetning for å fungere godt i et moderne samfunn. Borgere med svak leseevne vil ofte ha vansker med å komme i arbeid og gjøre en god jobb, og de vil delta lite i offentligheten. Sammenhengen mellom folks leseevne og et lands konkurranseevne er også godt dokumentert.
Tegnene på at lesekulturen står i fare er mange. Derfor er det i planperioden en sentral oppgave for Lørenskog bibliotek å styrke arbeidet med å stimulere innbyggernes leselyst. Det skal gjøres gjennom formidling av spennende fritidslesing av høy kvalitet. Det skal gjøres gjennom å tilby bakgrunnsinformasjon til skolearbeid, karriere eller personlig utvikling. På papir eller i digital form. Men det skal også gjøres gjennom å ta i bruk nye medier i dette arbeidet, for eksempel dataspill.
I landet
Det norske samfunnet er i rask endring. Her er noen faktorer som vil ha betydning for bibliotekene:
1 Norge er blitt et multikulturelt samfunn
2 Befolkningens gjennomsnittsalder øker
3 Stadig flere får høyere utdanning
4 Samværsformene er i forandring, møteplassene blir færre
5 Kommunene har fått mer ansvar, og den statlige detaljstyringen er blitt mindre
6 Markedsstyringsprinsipper har fått gradvis større gjennomslag i kommunene
7 Mange sliter med å mestre teknologi, omstilling og kompetansekrav
8 Utviklingen i retning av færre, men større bibliotekenheter vil fortsette
9 Stadig mer informasjon formidles digitalt, og bibliotekarenes evne til å ta i bruk nye verktøy blir stadig viktigere
10 Bibliotekenes utlånstall har de siste årene gått ned over hele verden
11 Utviklingen i retning større brukerinnflytelse vil fortsette
12 Visjon om et sømløst bibliotektilbud (låneren skal få samme service uavhengig av hva slags bibliotek han velger å oppsøke) vil få stadig sterkere gjennomslag
I Lørenskog
De fremste satsingsområdene iflg. kommuneplan:
1 Barn og unges oppvekstvilkår
2 Levekårene til innbyggere med særskilte behov (innbyggere som på grunn av økonomi, helse, livssituasjon, funksjonshemming, alder eller livsførsel har behov for spesiell bistand).
3 Arbeidet mot rasisme
Noen trekk ved dagens Lørenskog:
1. Kommunen er ujålete og folkelig.
2. Foreningslivet er særs frodig
3. Idretten spiller en betydelig rolle.
Noen lokale utviklingstrekk:
1 Kommunen vil få en klarere sentrumsstruktur
2 Det meste av boligproduksjon vil skje i Lørenskogs nye sentralområde
3 Antall eldre i kommunen vil øke betraktelig
4 Antall innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn vil fortsette å øke
5 Andelen innbyggere mellom 20 og 30 år vil fortsatt være lav
6 Transportnettet vil bli rustet opp
Av særlig betydning for biblioteket:
Lørenskog Nye Sentrum
Metro/Maxi-området er regulert til å bli kommunens nye sentrum. Her vil biblioteket og resten av kulturtjenesten få lokaler i Lørenskog hus. Dette området er allerede tett befolket. 2/3 av kommunens innbyggere bor innenfor en luftlinjeavstand på 2 km fra det nye kommunesenteret. Det betyr også at nærmere 500.000 mennesker vil kunne nå det nye biblioteket i løpet av 20 minutter. I det nye kommunesenteret vil biblioteket dessuten dra fordel av å ligge nærmere Rådhuset, den nye Mailand videregående skole og den kommende Kjennhallen. Folk i Fjellhamarområdet får kort vei til biblioteket. Det er også grunn til å tro at det nye biblioteket vil bli mye brukt av Skedsmoinnbyggere.
Minoritetsbefolkningen
Det er folk med ikke-vestlig bakgrunn som har stått for befolkningsveksten i kommunen de siste årene. Antallet etnisk norske og tallet på innbyggere med vestlig innvandrerbakgrunn har gått noe ned Utviklingen vil fortsette. Kommunene nord for Oslo er svært attraktive for familier med innvandrerbakgrunn. 13,9% av Lørenskogs innbyggere hadde 1.1.2009 ikke-vestlig bakgrunn. Tallet vil stige. Bare Oslo og Drammen har en større andel, men en IMDI-rapport viser at minoritetsbefolkningen i Lørenskog er bedre integrert i arbeidsliv og lokalsamfunn enn i andre kommuner med høy minoritetsandel. Minoritetsbefolkningen ser på biblioteket en nøytral arena. Derfor vil det også bli en stadig viktigere arena i integreringsarbeidet.
Den digitale utviklingen
I løpet av de siste par tiårene er mediesituasjonen blitt svært mangfoldig. Det trykte ord er slett ikke enerådende lenger. Bibliotekkompetanse forutsetter i dag at en behersker de teknologiske verktøyene, søketeknikkene og kunnskapsproduksjonsmetodene som er nødvendig i dagens samfunn.
Det er lenge siden folkebiblioteket tok andre kulturuttrykk enn boka inn i samlingene: musikk, film, språkkurs, lydbøker, CD-ROM. PCer med internettoppkobling er blitt et selvsagt tilbud til brukerne.
Folk har etter hvert fått tilgang til informasjon i enorme mengder gjennom Internett. Dokumenter gis i dag ut som trykksaker, eller kun elektronisk. Utviklingen går raskt, og de uavklarte spørsmålene er mange. I hvilket format vil folk gjøre bruk av tekst, lyd og bilde i framtiden? Hvilken framtid har e-boka? Hvordan sikres opphavsrett og forfatterinntekter i en digital tid, og hvilke følger får det for bibliotekene? Hva med digital formidling av musikk og lydbøker i bibliotekene? Hvilke prismodeller og tekniske og opphavsrettslige løsninger vil opphavsmenn og bibliotek bli enige om? Og når vil de opphavsrettslige spørsmålene rundt dataspill i bibliotekene være avklart?
Sikkert er at også i framtiden vil informasjon måtte organiseres, beskrives, lagres, gjenfinnes og tilrettelegges. I stadig større grad i digital form. Men bibliotekarer vil fremdeles være ekspertene i dette arbeidet.
Leseevne
Det er de senere årene laget mange internasjonale studier av barns leseevne. Det er bred politisk enighet om at de norske resultatene ikke er tilfredsstillende. Rapporter peker også på uakseptabelt høy funksjonell analfabetisme blant voksne nordmenn. Et vanlig anslag er rundt 30 %. Studier av tidsbruk i norske barnehager viser dessuten at det brukes stadig mindre tid til lesing, stadig mer til andre aktiviteter.
I en moderne kunnskapsnasjon som Norge er ikke dette politisk akseptabelt, og mange tiltak er satt i gang for å bedre situasjonen. Eksempler er prosjekter som Gi rom for lesing, Den kulturelle skolesekken, og Leser søker bok.
Leseevne er en sentral forutsetning for å fungere godt i et moderne samfunn. Borgere med svak leseevne vil ofte ha vansker med å komme i arbeid og gjøre en god jobb, og de vil delta lite i offentligheten. Sammenhengen mellom folks leseevne og et lands konkurranseevne er også godt dokumentert.
Tegnene på at lesekulturen står i fare er mange. Derfor er det i planperioden en sentral oppgave for Lørenskog bibliotek å styrke arbeidet med å stimulere innbyggernes leselyst. Det skal gjøres gjennom formidling av spennende fritidslesing av høy kvalitet. Det skal gjøres gjennom å tilby bakgrunnsinformasjon til skolearbeid, karriere eller personlig utvikling. På papir eller i digital form. Men det skal også gjøres gjennom å ta i bruk nye medier i dette arbeidet, for eksempel dataspill.
4. MÅL OG TILTAK: 4.1. BRUKERFOKUS
Folkebibliotekene er inne i en utvikling der det tradisjonelle, samlingsorienterte biblioteket blir mindre viktig, mens formidlingsdelen av bibliotekarbeidet blir stadig viktigere.
Lørenskog bibliotek skal være et godt formidlingsbibliotek.
Formidling blir et sentralt satsingsområde i årene som kommer. Det innebærer blant annet aktiv publikumsveiledning, spennende arrangementer og tilbud som for eksempel bokprat. De ansatte vil bruke mindre tid i utlånsskranker, og mer tid på tilrettelegging og arbeid med publikum.
Markedsføring
Lørenskog bibliotek er opptatt av at virksomheten skal være synlig for innbyggerne. Biblioteket ønsker å nå så mange som mulig, blant annet gjennom et mangfold av utstillinger og arrangementer. I tillegg inviterer biblioteket regelmessig barnehager og skoleelever til leselyst og kulturopplevelser. Men synkende utlånstall viser at biblioteket ikke er synlig nok. Lørenskog bibliotek vil at flere skal oppdage biblioteket.
MÅL: Alle kjenner Lørenskog bibliotek
Biblioteket ønsker å bli dyktigere til å markedsføre biblioteket. Et redskap i dette arbeidet vil være å utarbeide en god markedsføringsplan. Den skal inneholde ideer til og strategier for hvordan en bedre kan nå fram til innbyggerne.
Tiltak: Fase I. Lage en markedsføringsplan. Kostnader: Kr 25 000 til konsulent.
Tiltak: Fase II. Gjennomføre nye markedsføringstiltak. Egen logo, kampanjemateriell etc. Kostnader ikke definert.
Veiledning
Lørenskogs nye bibliotek blir over 3 etasjer. Mye vil bli gjort for at det skal bli lettere å finne fram i dette biblioteket. Allikevel vet man at mange vil trenge hjelp til å finne fram til kunnskapskildene biblioteket gir adgang til. Publikum skal dessuten få internettundervisning og praktisk hjelp med PC’er og annet utstyr.
MÅL: Personlig veiledning i bibliotekets åpningstid
Alt tyder på at publikum også i framtiden vil trenge råd og hjelp av et kompetent personale. De ønsker å møte et levende bibliotek, og skal ikke oppleve et ensomt bibliotek!
Veiledningspunkt i hver etasje vil bli nødvendig.
Tiltak: Lage en driftsplan som sikrer at publikum finner en bibliotekansatt på hvert plan.
Arrangementer
Bibliotekets potensial som sentral møteplass er viktig. En arena som kan stimulere til lokalsamfunnsengasjement og bidra til å utvikle sosial kapital i kommunen. Forskning viser at folkebiblioteket er en viktig demokratibyggende og identitetsskapende faktor i samfunnet, særlig for flerkulturelle grupper.
Lørenskog bibliotek har lenge innsett betydningen av et variert arrangementstilbud. Det er svært viktig å profilere biblioteket i lokalsamfunnet. Likevel må det erkjennes at profilen på arrangementene ikke har vært tydelig nok. Hvilke behov og interesser i lokalsamfunnet skal biblioteket møte med sine aktiviteter? Dagens arrangementstilbud treffer ikke alle målgrupper. Yngre menn og minoritetsgrupper benytter seg for eksempel lite av tilbudet.
MÅL: Arrangementstilbudet skal ha stor bredde og være attraktivt for alle i Lørenskog
Bibliotekets arrangementer skal både øke i antall og rette seg mot forskjellige målgrupper.
Tiltak: Arrangementenes andel av driftsbudsjettet skal dobles, fra 4 til 8%.
Tiltak: Brukerundersøkelse. Hvilke behov og interesser har innbyggerne i kommunen? Hvilke opplevelser ønsker de å få på biblioteket?
Sølvkofferten
Sølvkofferten, prosjektet hvor biblioteket aktivt formidler bildebøker for barn med høy kunstnerisk kvalitet, er et prosjekt som formidler bøker som ikke er på utlånstoppen/salgstoppen. I 2008 fikk prosjektet støtte fra organisasjonen Fritt Ord.
MÅL: Fortsette drift av Sølvkofferten
Interessen har vært så stor at biblioteket ønsker å etablere konseptet som et fast tilbud.
Tiltak: Kr. 40.000 årlig til innkjøp av bøker og markedsføring
Et Forvandlingsrom
I det nye biblioteket skal det bli et eget rom kalt ForvandlingsRommet. Der skal biblioteket formidle ord og kunnskap på en ny og spennende måte ved å appellere til flere sanser; høre, se, føle, lukte, smake. Målgruppe er i første rekke barn og barnefamilier. Det skal gis et inntrykk av at publikum går fra én verden og inn i en annen, ForvandlingsRommet. Forvandlingsrommet skal stadig skifte innhold, slik at publikum forventer nye opplevelser når de er innom.
MÅL: Etablere et ForvandlingsRom i det nye biblioteket i Lørenskog hus.
Målet er å skape nysgjerrighet, kreativitet og å gi en spesiell opplevelse. Eksempler på innhold: kunstinstallasjoner som tåler bruk av barn, formidling av tekst gjennom høyttalere og video, PC’er eller spillkonsoller med ulike spill, workshops innenfor alle slags emner (for eksempel mat, kunst, arkitektur, skriving)
Tiltak: Fase I. Lage en idéskisse til en portal/kunstinstallasjon inn til ForvandlingsRommet. Kunstner kr. 10 000,-
Tiltak: Fase II. En tredimensjonal kunstinstallasjon som skal være en portal inn til ForvandlingsRommet. Kr. 100 000,-
Et Reflekterende Rom
Lørenskog bibliotek mottok i 2008 kr 50 000 fra Fritt Ord for å etablere møteserien Et reflekterende rom. Det er møter mellom skrivende mennesker som diskuterer vesentlige spørsmål. Møtene har en fast intervjuer, og publikum får stille spørsmål.
MÅL: Fortsette drift av Et Reflekterende Rom
Denne møteserien har vært så vellykket og interessen så stor, at biblioteket ønsker å etablere konseptet som et fast tilbud.
Tiltak: Kr. 50.000 årlig til deltakere og markedsføring
Leseåret 2010
Bibliotekmeldinga (St.meld. nr 23 2008/2009) sier at 2010 skal være nasjonalt leseår, og begynnelsen på en fireårig satsning på leseferdigheter i Norge.
Mål: I Leseåret 2010 skal hele Lørenskog motiveres til å lese mer
Lørenskog bibliotek vil markere Leseåret ved å utfordre innbyggerne til lesekonkurranse. Barn, ungdom, voksne, kommunalt ansatte, skoler, barnehager, alle vil kunne stille lag som konkurrerer med hverandre. Det kan leses høyt for andre, det kan leses på skjerm eller i papirbok. Biblioteket vil søke om statlige midler som er signalisert i Bibliotekmeldinga.
Tiltak: Lesekonkurranse for alle innbyggere og kommunalt ansatte. Søke om statlige midler
Lørenskog bibliotek skal være et godt formidlingsbibliotek.
Formidling blir et sentralt satsingsområde i årene som kommer. Det innebærer blant annet aktiv publikumsveiledning, spennende arrangementer og tilbud som for eksempel bokprat. De ansatte vil bruke mindre tid i utlånsskranker, og mer tid på tilrettelegging og arbeid med publikum.
Markedsføring
Lørenskog bibliotek er opptatt av at virksomheten skal være synlig for innbyggerne. Biblioteket ønsker å nå så mange som mulig, blant annet gjennom et mangfold av utstillinger og arrangementer. I tillegg inviterer biblioteket regelmessig barnehager og skoleelever til leselyst og kulturopplevelser. Men synkende utlånstall viser at biblioteket ikke er synlig nok. Lørenskog bibliotek vil at flere skal oppdage biblioteket.
MÅL: Alle kjenner Lørenskog bibliotek
Biblioteket ønsker å bli dyktigere til å markedsføre biblioteket. Et redskap i dette arbeidet vil være å utarbeide en god markedsføringsplan. Den skal inneholde ideer til og strategier for hvordan en bedre kan nå fram til innbyggerne.
Tiltak: Fase I. Lage en markedsføringsplan. Kostnader: Kr 25 000 til konsulent.
Tiltak: Fase II. Gjennomføre nye markedsføringstiltak. Egen logo, kampanjemateriell etc. Kostnader ikke definert.
Veiledning
Lørenskogs nye bibliotek blir over 3 etasjer. Mye vil bli gjort for at det skal bli lettere å finne fram i dette biblioteket. Allikevel vet man at mange vil trenge hjelp til å finne fram til kunnskapskildene biblioteket gir adgang til. Publikum skal dessuten få internettundervisning og praktisk hjelp med PC’er og annet utstyr.
MÅL: Personlig veiledning i bibliotekets åpningstid
Alt tyder på at publikum også i framtiden vil trenge råd og hjelp av et kompetent personale. De ønsker å møte et levende bibliotek, og skal ikke oppleve et ensomt bibliotek!
Veiledningspunkt i hver etasje vil bli nødvendig.
Tiltak: Lage en driftsplan som sikrer at publikum finner en bibliotekansatt på hvert plan.
Arrangementer
Bibliotekets potensial som sentral møteplass er viktig. En arena som kan stimulere til lokalsamfunnsengasjement og bidra til å utvikle sosial kapital i kommunen. Forskning viser at folkebiblioteket er en viktig demokratibyggende og identitetsskapende faktor i samfunnet, særlig for flerkulturelle grupper.
Lørenskog bibliotek har lenge innsett betydningen av et variert arrangementstilbud. Det er svært viktig å profilere biblioteket i lokalsamfunnet. Likevel må det erkjennes at profilen på arrangementene ikke har vært tydelig nok. Hvilke behov og interesser i lokalsamfunnet skal biblioteket møte med sine aktiviteter? Dagens arrangementstilbud treffer ikke alle målgrupper. Yngre menn og minoritetsgrupper benytter seg for eksempel lite av tilbudet.
MÅL: Arrangementstilbudet skal ha stor bredde og være attraktivt for alle i Lørenskog
Bibliotekets arrangementer skal både øke i antall og rette seg mot forskjellige målgrupper.
Tiltak: Arrangementenes andel av driftsbudsjettet skal dobles, fra 4 til 8%.
Tiltak: Brukerundersøkelse. Hvilke behov og interesser har innbyggerne i kommunen? Hvilke opplevelser ønsker de å få på biblioteket?
Sølvkofferten
Sølvkofferten, prosjektet hvor biblioteket aktivt formidler bildebøker for barn med høy kunstnerisk kvalitet, er et prosjekt som formidler bøker som ikke er på utlånstoppen/salgstoppen. I 2008 fikk prosjektet støtte fra organisasjonen Fritt Ord.
MÅL: Fortsette drift av Sølvkofferten
Interessen har vært så stor at biblioteket ønsker å etablere konseptet som et fast tilbud.
Tiltak: Kr. 40.000 årlig til innkjøp av bøker og markedsføring
Et Forvandlingsrom
I det nye biblioteket skal det bli et eget rom kalt ForvandlingsRommet. Der skal biblioteket formidle ord og kunnskap på en ny og spennende måte ved å appellere til flere sanser; høre, se, føle, lukte, smake. Målgruppe er i første rekke barn og barnefamilier. Det skal gis et inntrykk av at publikum går fra én verden og inn i en annen, ForvandlingsRommet. Forvandlingsrommet skal stadig skifte innhold, slik at publikum forventer nye opplevelser når de er innom.
MÅL: Etablere et ForvandlingsRom i det nye biblioteket i Lørenskog hus.
Målet er å skape nysgjerrighet, kreativitet og å gi en spesiell opplevelse. Eksempler på innhold: kunstinstallasjoner som tåler bruk av barn, formidling av tekst gjennom høyttalere og video, PC’er eller spillkonsoller med ulike spill, workshops innenfor alle slags emner (for eksempel mat, kunst, arkitektur, skriving)
Tiltak: Fase I. Lage en idéskisse til en portal/kunstinstallasjon inn til ForvandlingsRommet. Kunstner kr. 10 000,-
Tiltak: Fase II. En tredimensjonal kunstinstallasjon som skal være en portal inn til ForvandlingsRommet. Kr. 100 000,-
Et Reflekterende Rom
Lørenskog bibliotek mottok i 2008 kr 50 000 fra Fritt Ord for å etablere møteserien Et reflekterende rom. Det er møter mellom skrivende mennesker som diskuterer vesentlige spørsmål. Møtene har en fast intervjuer, og publikum får stille spørsmål.
MÅL: Fortsette drift av Et Reflekterende Rom
Denne møteserien har vært så vellykket og interessen så stor, at biblioteket ønsker å etablere konseptet som et fast tilbud.
Tiltak: Kr. 50.000 årlig til deltakere og markedsføring
Leseåret 2010
Bibliotekmeldinga (St.meld. nr 23 2008/2009) sier at 2010 skal være nasjonalt leseår, og begynnelsen på en fireårig satsning på leseferdigheter i Norge.
Mål: I Leseåret 2010 skal hele Lørenskog motiveres til å lese mer
Lørenskog bibliotek vil markere Leseåret ved å utfordre innbyggerne til lesekonkurranse. Barn, ungdom, voksne, kommunalt ansatte, skoler, barnehager, alle vil kunne stille lag som konkurrerer med hverandre. Det kan leses høyt for andre, det kan leses på skjerm eller i papirbok. Biblioteket vil søke om statlige midler som er signalisert i Bibliotekmeldinga.
Tiltak: Lesekonkurranse for alle innbyggere og kommunalt ansatte. Søke om statlige midler
4.2. TILGJENGELIGHET
Det fysiske bibliotek
Dagens Lørenskog bibliotek er ikke spesielt brukervennlig. Skilting og merking er ikke god nok. Det er enkelt for brukerne å søke i bibliotekets samlinger, men ikke like enkelt å forstå basens opplysninger om hvor materialet er plassert. Da er det heller ikke enkelt å gjenfinne mediene på hyllene.
Det nye Lørenskog bibliotek planlegges etter kravene til Universell utforming. Det har dermed et godt utgangspunkt for bli langt mer tilgjengelig for brukerne.
Det blir automatisert utlån og innlevering i det nye biblioteket. I tillegg blir det lagt til rette for at publikum skal kunne finne fram til materialet på egen hånd. Dette er helt nødvendig, siden materialstammen blir fordelt over tre plan.
Dagens bibliotek har for mye preg av lager og oppbevaring. Det skal endres. Det skal være plass for både medie- og opplevelsestilbudet, og de besøkende. I det nye biblioteket skal verken bokryggene eller personalet snu ryggen til de besøkende, men gi gode muligheter for uformelle kulturelle og sosiale møter!
MÅL: Lørenskog bibliotek skal være et brukervennlig, selvinstruerende myldrebibliotek
De nye lokalene skal være forbilledlig skiltet – fysisk og elektronisk.
Det engelske foretaket Opening the Book oppfordrer bibliotekene til å tenke nytt – særlig når det gjelder interiør. Mediene skal presenteres på en innbydende måte. Det skal være synlig front, og det skal være eksponeringsmøbler. Det skal være tydelig inndeling i soner.
Tiltak: Biblioteket skal være innredet etter krav til Universell uforming
Tiltak: God skilting i de nye lokalene, fysisk og elektronisk.
Tiltak: Ta i bruk Opening the Book’s prinsipper i eksponeringen av samlingene.
Tiltak: Skape soner og rom for ulik typer medier, med god plass til publikums myldring mellom tilbudene.
Tiltak: Gjøre søk i mediebasen mer brukervennlig
Det Digitale Bibliotek
I dag er biblioteket et døgnåpent bibliotek gjennom sine nettsider. Der kan man søke i bibliotekets katalog, sende bestillinger til biblioteket via epost, fornye sin lån og få informasjon om bibliotekets aktiviteter.
En ny nettportal for bibliotekene på Nedre Romerike – BibliotekRom – åpnes i løpet av året. Det innebærer at biblioteket gis en mulighet til å tilby brukerne nye og attraktive nettjenester, ikke minst interaktive Web 2.0-tjenester.
MÅL: Bedre digitale, døgnåpne tjenester
Som en av de største kommunene i BibliotekRom-samarbeidet skal Lørenskog bibliotek være en aktiv deltager i arbeidet med å utvikle portalen.
Biblioteket ønsker også å bli bidragsyter til den nasjonale digitale referansetjenesten Biblioteksvar, som i hovedsak betjener skoleelever.
Tiltak: Alle ansatte skal bruke 5% av sin stillingsressurs i arbeidet med å gi brukerne bedre digitale, døgnåpne tjenester.
Åpningstider
Biblioteket har åpent 48 timer i uka:
Mandag – Onsdag 10 – 20, Torsdag – Lørdag 10 – 16. Lørdager stengt i skoleferien.
Stengt alle søndager.
I skolenes sommerferie er åpningstida 34 timer.
Både ansatte og brukere har forventninger til det nye biblioteket. Plasseringen i Lørenskog nye sentrum gjør at mange, ikke minst skoleelever, vil etterspørre bedre åpningstider. Det vil være synd om biblioteket er stengt i perioder det ellers er høyt aktivitetsnivå i Lørenskog hus.
Biblioteket erkjenner dessuten at forholdet mellom arbeidstid brukt på kontorarbeid og arbeidstid brukt til veiledning, må endres. Veiledningsarbeid blir viktigere i det nye biblioteket.
Sentralt for bibliotekets drift og for innbyggernes opplevelse av det nye bibliotekets kvalitet i forhold til det nåværende, er at bemanningen økes. Biblioteket trenger minimum 2 stillinger til, skal mål for åpningstid og innhold kunne realiseres.
MÅL: Utvide bibliotekets åpningstid til 58 timer i uka
Biblioteket ønsker å utvide åpningstidene til:
Mandag – Torsdag 10 – 20, Fredag 10 – 18, Lørdag 10 – 16, Søndag 12 – 16.
58 timer i uka og også åpent på søndager. Fortsatt lørdags- og søndagsstengt i sommerferien.
Tiltak: Økt bemanning/stillingsressurs med en 100% stilling
(Dette forslaget må sees sammen med forslag under 4.3 Organisasjon: Opprette en 100% stilling øremerket unge voksne brukeres behov). Sum 2 nye stillinger.
Dagens Lørenskog bibliotek er ikke spesielt brukervennlig. Skilting og merking er ikke god nok. Det er enkelt for brukerne å søke i bibliotekets samlinger, men ikke like enkelt å forstå basens opplysninger om hvor materialet er plassert. Da er det heller ikke enkelt å gjenfinne mediene på hyllene.
Det nye Lørenskog bibliotek planlegges etter kravene til Universell utforming. Det har dermed et godt utgangspunkt for bli langt mer tilgjengelig for brukerne.
Det blir automatisert utlån og innlevering i det nye biblioteket. I tillegg blir det lagt til rette for at publikum skal kunne finne fram til materialet på egen hånd. Dette er helt nødvendig, siden materialstammen blir fordelt over tre plan.
Dagens bibliotek har for mye preg av lager og oppbevaring. Det skal endres. Det skal være plass for både medie- og opplevelsestilbudet, og de besøkende. I det nye biblioteket skal verken bokryggene eller personalet snu ryggen til de besøkende, men gi gode muligheter for uformelle kulturelle og sosiale møter!
MÅL: Lørenskog bibliotek skal være et brukervennlig, selvinstruerende myldrebibliotek
De nye lokalene skal være forbilledlig skiltet – fysisk og elektronisk.
Det engelske foretaket Opening the Book oppfordrer bibliotekene til å tenke nytt – særlig når det gjelder interiør. Mediene skal presenteres på en innbydende måte. Det skal være synlig front, og det skal være eksponeringsmøbler. Det skal være tydelig inndeling i soner.
Tiltak: Biblioteket skal være innredet etter krav til Universell uforming
Tiltak: God skilting i de nye lokalene, fysisk og elektronisk.
Tiltak: Ta i bruk Opening the Book’s prinsipper i eksponeringen av samlingene.
Tiltak: Skape soner og rom for ulik typer medier, med god plass til publikums myldring mellom tilbudene.
Tiltak: Gjøre søk i mediebasen mer brukervennlig
Det Digitale Bibliotek
I dag er biblioteket et døgnåpent bibliotek gjennom sine nettsider. Der kan man søke i bibliotekets katalog, sende bestillinger til biblioteket via epost, fornye sin lån og få informasjon om bibliotekets aktiviteter.
En ny nettportal for bibliotekene på Nedre Romerike – BibliotekRom – åpnes i løpet av året. Det innebærer at biblioteket gis en mulighet til å tilby brukerne nye og attraktive nettjenester, ikke minst interaktive Web 2.0-tjenester.
MÅL: Bedre digitale, døgnåpne tjenester
Som en av de største kommunene i BibliotekRom-samarbeidet skal Lørenskog bibliotek være en aktiv deltager i arbeidet med å utvikle portalen.
Biblioteket ønsker også å bli bidragsyter til den nasjonale digitale referansetjenesten Biblioteksvar, som i hovedsak betjener skoleelever.
Tiltak: Alle ansatte skal bruke 5% av sin stillingsressurs i arbeidet med å gi brukerne bedre digitale, døgnåpne tjenester.
Åpningstider
Biblioteket har åpent 48 timer i uka:
Mandag – Onsdag 10 – 20, Torsdag – Lørdag 10 – 16. Lørdager stengt i skoleferien.
Stengt alle søndager.
I skolenes sommerferie er åpningstida 34 timer.
Både ansatte og brukere har forventninger til det nye biblioteket. Plasseringen i Lørenskog nye sentrum gjør at mange, ikke minst skoleelever, vil etterspørre bedre åpningstider. Det vil være synd om biblioteket er stengt i perioder det ellers er høyt aktivitetsnivå i Lørenskog hus.
Biblioteket erkjenner dessuten at forholdet mellom arbeidstid brukt på kontorarbeid og arbeidstid brukt til veiledning, må endres. Veiledningsarbeid blir viktigere i det nye biblioteket.
Sentralt for bibliotekets drift og for innbyggernes opplevelse av det nye bibliotekets kvalitet i forhold til det nåværende, er at bemanningen økes. Biblioteket trenger minimum 2 stillinger til, skal mål for åpningstid og innhold kunne realiseres.
MÅL: Utvide bibliotekets åpningstid til 58 timer i uka
Biblioteket ønsker å utvide åpningstidene til:
Mandag – Torsdag 10 – 20, Fredag 10 – 18, Lørdag 10 – 16, Søndag 12 – 16.
58 timer i uka og også åpent på søndager. Fortsatt lørdags- og søndagsstengt i sommerferien.
Tiltak: Økt bemanning/stillingsressurs med en 100% stilling
(Dette forslaget må sees sammen med forslag under 4.3 Organisasjon: Opprette en 100% stilling øremerket unge voksne brukeres behov). Sum 2 nye stillinger.
4.3 ORGANISASJON
Personale
Biblioteket er organisert i en barneavdeling og en voksenavdeling. Personalet består av høyskoleutdannete bibliotekarer og en merkantil sekretær-/konsulentgruppe. Det er klare forskjeller på arbeidsoppgavene til de to personalkategoriene.
MÅL: Ny organisasjonsstruktur
Biblioteket vil erstatte denne modellen med en mer åpen og fleksibel teammodell, bestående av fagteam og et lederteam på 3 personer. Lederteamet har overordnet ansvar for organisering og drift. Alle de andre ansatte ved biblioteket organiseres i team, arbeidslag og prosjekter etter de oppgavene som skal utføres og utvikles i henhold til bibliotekets prioriterte arbeidsoppgaver. Ikke etter profesjonsutdanning og formalkompetanse.
Tiltak: Organisasjonsplan
Tiltak: Etablere driftsteam etter prioriterte driftsoppgaver
Automatisering
Biblioteket er i dag lite automatisert. Verken utlånsautomat eller innleveringsrobot. Sikkerhetsportal er aldri blitt anskaffet.
Følger er for eksempel at folk ofte må stå i kø og et merkbart svinn. Det kommende hovedbiblioteket sprer seg over tre plan og det blir nødvendig å tenke annerledes.
Biblioteket har valgt RFID-teknologien (RadioFrekvens-Identifikasjon som styres gjennom at en liten radiobrikke fastsettes til det objektet (eksempel boka/dvd) som skal identifiseres).
MÅL: Et fullstendig automatisert bibliotek
RFID-teknologi utgjør grunnlaget for framtidig investering i automatiseringsløsninger.
Automatisering av ut- og innlån skal frigjøre arbeidstid slik at de ansatte kan bruke mer tid til publikum; formidling og veiledning.
Personalgruppas gjennomsnittalder er høy. Dermed er dette også et godt HMS-tiltak. Det blir mindre løfting, færre repeterende bevegelser, mer utfordrende og morsommere arbeidsoppgaver.
Tiltak: Investere i alarmporter, utlånsautomater og innleveringsrobot.
Tiltak: Plan for opplæring av publikum til selvbetjening
Kompetanse
Innbyggerne utdanner, etterutdanner og omstiller seg i stadig større grad. Kunnskapen de søker er tilgjengelig på papir - eller i digital form. Det digitale biblioteket blir stadig viktigere.
De ansatte må i framtiden bli enda bedre formidlere.
MÅL: Økt fagkompetanse
Lørenskog bibliotek skal bli en enda viktigere arena for formidling av litteratur, kultur og kunnskap.
Personalet må ha:
- god kjennskap til litteratur og andre medier i tillegg til nødvendige allmennkunnskaper
- gode pedagogiske evner
- evne til å kommunisere godt med de forskjellige målgrupper
- evne til å formidle på en levende og god måte
Lørenskog bibliotek skal bli også en god digital læringsarena. Hvilken digital kompetanse trenger biblioteket for å møte dagens unge på et likeverdig nivå?
Spill er medietypen som er i sterkest vekst. Spill har gått forbi både musikk og kjøpefilm i omsetning. Spill har åpenbart en framtid i biblioteket. De representerer et stort potensial for læring og de kan trekke mange bibliotekfremmede unge dit.
Lørenskog bibliotek mangler i dag kompetanse på dette viktige området.
Personalet må ha:
- nødvendige IT-ferdigheter for å innhente informasjon fra ulike digitale kilder
- evne til å bruke web 2.0 på en kreativ måte
- evne til fortolking og kildekritikk
- ansatte som forstår og imøtekommer behovene til unge mennesker
Tiltak: Kompetanseplan
Tiltak: Opprette stilling øremerket unge voksne brukeres behov
Biblioteket er organisert i en barneavdeling og en voksenavdeling. Personalet består av høyskoleutdannete bibliotekarer og en merkantil sekretær-/konsulentgruppe. Det er klare forskjeller på arbeidsoppgavene til de to personalkategoriene.
MÅL: Ny organisasjonsstruktur
Biblioteket vil erstatte denne modellen med en mer åpen og fleksibel teammodell, bestående av fagteam og et lederteam på 3 personer. Lederteamet har overordnet ansvar for organisering og drift. Alle de andre ansatte ved biblioteket organiseres i team, arbeidslag og prosjekter etter de oppgavene som skal utføres og utvikles i henhold til bibliotekets prioriterte arbeidsoppgaver. Ikke etter profesjonsutdanning og formalkompetanse.
Tiltak: Organisasjonsplan
Tiltak: Etablere driftsteam etter prioriterte driftsoppgaver
Automatisering
Biblioteket er i dag lite automatisert. Verken utlånsautomat eller innleveringsrobot. Sikkerhetsportal er aldri blitt anskaffet.
Følger er for eksempel at folk ofte må stå i kø og et merkbart svinn. Det kommende hovedbiblioteket sprer seg over tre plan og det blir nødvendig å tenke annerledes.
Biblioteket har valgt RFID-teknologien (RadioFrekvens-Identifikasjon som styres gjennom at en liten radiobrikke fastsettes til det objektet (eksempel boka/dvd) som skal identifiseres).
MÅL: Et fullstendig automatisert bibliotek
RFID-teknologi utgjør grunnlaget for framtidig investering i automatiseringsløsninger.
Automatisering av ut- og innlån skal frigjøre arbeidstid slik at de ansatte kan bruke mer tid til publikum; formidling og veiledning.
Personalgruppas gjennomsnittalder er høy. Dermed er dette også et godt HMS-tiltak. Det blir mindre løfting, færre repeterende bevegelser, mer utfordrende og morsommere arbeidsoppgaver.
Tiltak: Investere i alarmporter, utlånsautomater og innleveringsrobot.
Tiltak: Plan for opplæring av publikum til selvbetjening
Kompetanse
Innbyggerne utdanner, etterutdanner og omstiller seg i stadig større grad. Kunnskapen de søker er tilgjengelig på papir - eller i digital form. Det digitale biblioteket blir stadig viktigere.
De ansatte må i framtiden bli enda bedre formidlere.
MÅL: Økt fagkompetanse
Lørenskog bibliotek skal bli en enda viktigere arena for formidling av litteratur, kultur og kunnskap.
Personalet må ha:
- god kjennskap til litteratur og andre medier i tillegg til nødvendige allmennkunnskaper
- gode pedagogiske evner
- evne til å kommunisere godt med de forskjellige målgrupper
- evne til å formidle på en levende og god måte
Lørenskog bibliotek skal bli også en god digital læringsarena. Hvilken digital kompetanse trenger biblioteket for å møte dagens unge på et likeverdig nivå?
Spill er medietypen som er i sterkest vekst. Spill har gått forbi både musikk og kjøpefilm i omsetning. Spill har åpenbart en framtid i biblioteket. De representerer et stort potensial for læring og de kan trekke mange bibliotekfremmede unge dit.
Lørenskog bibliotek mangler i dag kompetanse på dette viktige området.
Personalet må ha:
- nødvendige IT-ferdigheter for å innhente informasjon fra ulike digitale kilder
- evne til å bruke web 2.0 på en kreativ måte
- evne til fortolking og kildekritikk
- ansatte som forstår og imøtekommer behovene til unge mennesker
Tiltak: Kompetanseplan
Tiltak: Opprette stilling øremerket unge voksne brukeres behov
Abonner på:
Innlegg (Atom)